En gyldig inngått arbeidsavtale er i utgangspunktet bindende for partene, og gjelder til den sies opp, eller til arbeidstaker eventuelt blir avskjediget.
 
Før arbeidstaker begynner i jobben kan det likevel være omstendigheter som gjør at partene ønsker å heve arbeidsavtalen med umiddelbar virkning. Arbeidstaker har for eksempel gitt arbeidsgiver uriktige opplysninger om egen kompetanse, eller holdt tilbake opplysninger av sentral betydning for ansettelsen. Arbeidsgiver kan på sin side ha holdt tilbake opplysninger om helsefarlige forhold i virksomheten som gir arbeidstaker grunnlag for et krav om heving.
 
For å kunne heve avtalen er det ikke tilstrekkelig at avtalen er misligholdt, misligholdet må være vesentlig. Det må avgjøres etter en helhetsvurdering, der flere momenter spiller inn.
Spørsmål om heving er ikke regulert av arbeidsmiljøloven, men av alminnelige avtalerettslige regler og prinsipper om heving.
 
Ugyldig avtale
Reglene om heving forutsetter at arbeidsavtalen er gyldig inngått. Hvis forhold rundt avtaleinngåelsen gjør avtalen ugyldig, er det i seg selv grunnlag for å kreve seg løst fra avtalen. Avtalelovens kapittel 3 har regler om ugyldige viljeserklæringer, bristende forutsetninger, og annet.
 
Oppsigelse før tiltredelse
Både arbeidstaker og arbeidsgiver kan komme på andre tanker i tiden mellom avtaleinngåelsen og tiltredelse. Arbeidstaker har for eksempel fått et nytt jobbtilbud etter at arbeidsavtalen er signert, og ønsker derfor ikke å tiltre stillingen likevel. Behovet for arbeidskraft blir kanskje endret i tiden etter avtaleinngåelse og arbeidsgiver ønsker ikke at arbeidstaker skal tiltre i stillingen likevel.
 
Arbeidstaker kan si opp avtaleforholdet allerede før han begynner i stillingen, men da må oppsigelsesfristene respekteres. Når arbeidsgiver sier opp, må visse vilkår være oppfylt, blant annet krav til saklighet.
 
Heving eller oppsigelse før tiltredelse kan utløse et erstatningsansvar.