Arbeidsgiver plikter å drøfte bruken av midlertidige ansettelser med de tillitsvalgte. Drøftingene skal gjennomføres minst en gang i året. 
Formålet med drøftingsplikten er å bidra til økt bevissthet om lovlig og nødvendig bruk av midlertidige arbeidsavtaler, i tillegg til å gi økt kompetanse om regelverket.

Bruken av midlertidige ansettelser skal minst omfatte både grunnlaget for og omfanget av slike ansettelser, i tillegg til konksekvensene for arbeidsmiljøet. Hva som skal være tema for drøftingene ut over det vil være opp til de tillitsvalgte og arbeidsgiver å bestemme.

Med tillitsvalgte menes i denne sammenheng ikke bare tillitsvalgte som er tilknyttet en fagforening. Også andre tillitspersoner kan forstås som tillitsvalgte, som verneombud eller andre valgte representanter for arbeidstakerne.

Det forutsettes at arbeidsgiver i tilknytning til drøftingen skal kunne gi tilstrekkelig informasjon og legge frem dokumentasjon slik at drøftingene blir reelle. Arbeidsgiver bør ha oversikt over hvor mange midlertidig ansatte virksomheten har, og varigheten av de midlertidige ansettelsesforholdene. I tillegg bør arbeidsgiver kunne redegjøre for det faktiske grunnlaget for ansettelsene.

Partene trenger ikke bli enige om bruken av midlertidig ansettelse. Det er arbeidsgiver som, i kraft av sin styringsrett, bestemmer hvilken type ansettelse virksomheten skal velge. Arbeidsgiver er også ansvarlig for at vilkårene for midlertidig ansettelse er oppfylt.

En protokoll eller et referat vil kunne fungere som dokumentasjon på at drøftinger er gjennomført. 

Arbeidstilsynet har myndighet til å kontrollere at det faktisk er gjennomført drøfting mellom partene, og kan gi pålegg i tråd med arbeidsmiljøloven § 18-6 dersom det ikke sannsynliggjøres at drøftinger faktisk er gjennomført. Arbeidstilsynet skal ikke kontrollere hva partene har drøftet innholdsmessig eller resultatet av drøftingene. 

Med hjemmel i arbeidsmiljøloven § 18-10 kan Arbeidstilsynet også ilegge overtredelsesgebyr.