Er arbeidstiden over 5 1/2 time per døgn, har arbeidstakerne krav på minst en hvilepause.
 

Når arbeidstaker ikke fritt kan forlate arbeidsplassen under pausen, eller det ikke finnes tilfredsstillende pauserom, skal pausen regnes som en del av arbeidstiden.

Lengden på hvilepausen
Jobber arbeidstakerne minst 8 timer i døgnet, skal det gis pauser på til sammen 1/2 time.

Er den alminnelige arbeidstiden kortere enn 8 timer, men lenger enn 5 1/2 time, har også arbeidstaker krav på hvilepause, men det går ikke frem av lovens bestemmelser hvor lang en slik pause skal være. Det må avtales skriftlig mellom arbeidsgiver og arbeidstakerne. Forutsetningen ved en slik avtale er at hvilepausen er så lang at arbeidstakerne får reell mulighet til å hvile.

I tillegg til lengden på pausene må det også avtales til hvilket tidspunkt pausen skal legges. Det er vanlig at pausene fastsettes på en slik måte at arbeidsøktene blir omtrent like lange.
 

Er hvilepausen arbeid eller fritid?
I enkelte tilfeller kan det være tvil om hvilepausen skal regnes som arbeidstid eller som fritid.

Er arbeidstaker helt fritatt fra pliktene sine og kan forlate arbeidsstedet i hvile- eller spisepausen, regnes hvilepausen som fritid.

Kan ikke arbeidstaker forlate arbeidsstedet i pausen, regnes pausen som arbeidstid. Det samme gjelder hvis det ikke er tilfredsstillende spiserom eller hvilerom.

 

Blir arbeidstaker pålagt mer enn 2 timers overtidsarbeid etter at den alminnelige arbeidstiden er slutt, skal arbeidstakeren først gis en pause på minst en halv time. Gjør forholdene det nødvendig, kan pausen kortes ned eller forskyves.

Pauser som legges til tidsrommet etter at den alminnelige arbeidstiden er slutt, godtgjøres som overtidsarbeid, men regnes ikke med i det antall timer det er tillatt å arbeide overtid etter lovens bestemmelser.

Forskyves pausen til før alminnelig arbeidstids slutt, regnes den med som en del av den alminnelige arbeidstiden.