Arbeidsmiljøloven beskytter arbeidstaker mot oppsigelse når han eller hun er helt eller delvis arbeidsufør på grunn av ulykke eller sykdom. Når loven sier «delvis er borte», innebærer det at personer som er delvis sykmeldte også har det særskilte vernet mot oppsigelse.

Det særskilt oppsigelsesvernet gjelder de første 12 månedene etter at arbeidsuførheten inntraff. Er arbeidstaker fortsatt arbeidsufør ut over de 12 månedene, må arbeidsgiver ha en saklig grunn til å si opp arbeidstaker på grunn av arbeidsuførhet.

Er årsaken til oppsigelsen en annen enn sykdomsfraværet, for eksempel nedbemanning, kan arbeidsgiver si opp arbeidstaker på vanlige vilkår uten hensyn til sykefraværet. Her vil det være opp til arbeidsgiver å godtgjøre at oppsigelsen skyldes andre forhold enn arbeidstakers sykdom.

Oppsigelse av andre grunner
Arbeidstakers vern mot å bli sagt opp under sykdom gjelder bare når det er sykefraværet som er oppsigelsesgrunn. Må arbeidsgiver si opp arbeidstaker av andre grunner, for eksempel på grunn av nedbemanning i virksomheten, gjelder ikke det særlige oppsigelsesvernet.

Departementet har uttalt at det etter bestemmelsen ikke vil være nok å påvise grunner som sammen med sykefraværet gir grunnlag for oppsigelse. Det må foreligge grunner som uavhengig av slikt sykefravær ville gitt saklig grunn for oppsigelse.

Varsel fra arbeidstaker
Arbeidstaker som vil påberope seg bestemmelsen om oppsigelsesvern under sykdom, må legge ved legeerklæring eller på annen måte gi varsel i rett tid om grunnen til fraværet. Arbeidsgiver vil også på eget initiativ kunne kreve legeerklæring.