Tema

Oppsigelse

Relaterte emner

Omplassering til annet passende arbeid

Skyldes oppsigelsen driftsinnskrenkninger eller rasjonaliseringstiltak, det vil si virksomhetens forhold, vil den ikke være saklig begrunnet hvis arbeidsgiver kan tilby arbeidstaker annet passende arbeid. 

Det følger av rettspraksis at kravet til omplassering omfatter alle oppsigelser som er begrunnet i virksomhetens forhold.

Regelen pålegger arbeidsgiver en plikt til å tilby arbeidstakeren som står i fare for å bli sagt opp ledige arbeidsoppgaver eller udekket arbeidsbehov som finnes i virksomheten. Etter rettspraksis er det ikke bare arbeidsoppgaver som er ledige på oppsigelsestidspunktet som omfattes. Også arbeidsoppgaver som kommer til å bli ledige i et rimelig fremtidsperspektiv er omfattet av tilbudsplikten.

Tilbudsplikten rekker ikke så langt at arbeidsgiver er forpliktet til å foreta omfattende omorganiseringer. Etter rettspraksis* har arbeidsgiver ikke plikt til å opprette en ny stilling som det ikke er behov for, og kan heller ikke pålegge andre arbeidstakere å bytte arbeidsoppgaver. Arbeidsgiver har heller ikke plikt til å slå sammen deltidsstillinger for på den måten å skape ledige arbeidsoppgaver.

For at det skal oppstå en tilbudsplikt for arbeidsgiver, må det ledige arbeidet være passende for den arbeidstakeren som vurderes sagt opp. Hva som skal anses som passende arbeid vil være en konkret helhetsvurdering. Et minstekrav etter rettspraksis er at arbeidstakeren er kvalifisert for oppgaven, i alle fall etter noe opplæring. Hva arbeidstaker selv oppfatter som passende vil også være relevant.

Er det flere passende stillinger, er utganspunktet at den stillingen som er nærmest både i lønnsnivå og arbeidsoppgaver skal tilbys. Er det flere alternative likeverdige arbeidsoppgaver, er arbeidsgivers plikt oppfylt når han tilbyr arbeidstaker en av stillingene. Etter rettspraksis har ikke arbeidstaker en valgrett i slike tilfeller.

Er ingen slike stillinger ledig, vil arbeidsgivers tilbudsplikt også være oppfylt hvis det tilbys andre stillinger. At det er knyttet en markert dårligere lønn til stillingen, er ikke avgjørende. Hvorvidt det er en stilling arbeidstaker kan akseptere eller ikke, er det opp til arbeidstaker selv å avgjøre.

Merk at det er arbeidsgiver som har bevisbyrden for at det ikke finnes annet passende arbeid i virksomheten. Arbeidsgiver bør derfor ha skriftlig dokumentasjon på at vurderingen er gjennomført, og hvilke som er vektlagt.

 

Verdt å vite om «passende arbeid»

Etter rettspraksis (blant annet LE-2004-40232 og Rt-1995 s. 227 «Kaspersendommen») er det ikke en plikt for arbeidsgiver å opprette en ny stilling det ikke er bruk for eller å si opp andre arbeidstakere for å «rydde plass» til den som vurderes sagt opp. Uttalelsen i dommen kan være rettledende i vurderingen:   

«… [v]erken ordlyden i arbeidsmiljøloven § 60 nr. 2 [nå § 15-7 andre ledd ] første punktum eller andre holdepunkter tilsier at plikten til å tilby annet passende arbeid også omfatter en plikt til, om nødvendig, å si opp andre ansatte, for eksempel med dårligere ansiennitet, for på den måten å frigjøre et passende arbeid til den som ellers står foran en oppsigelse.»