Skal et kontrolltiltak være rettmessig, må det ikke være en uforholdsmessig belastning for arbeidstakeren. Forholdsmessighetsvurderingen vil bero på en rekke momenter.

For det første må det være samsvar mellom det arbeidsgiver søker å oppnå med kontrolltiltaket og konsekvensene tiltaket har for den enkelte arbeidstaker. 
For det andre må det være forholdsmessighet mellom mål og middel.

Man må vurdere om de kontrolltiltakene virksomheten har iverksatt eller skal iverksette samlet sett vil utgjøre en uforholdsmessig belastning for arbeidstakerne. Det er ikke tilstrekkelig å vurdere et enkelt kontrolltiltak separat. Konsekvensen kan bli at et kontrolltiltak isolert sett kan være lovlig, men sett i sammenheng med andre kontrolltiltak i virksomheten, kan det tenkes at tålegrensen er overskredet.

Fører et kontrolltiltak til betydelige inngrep i for eksempel arbeidstakernes personlige integritet, privatlivets fred eller lignende, er terskelen lav for å hevde at kontrolltiltaket er en uforholdsmessig belastning for arbeidstakeren. Motsatt skal det mye til for å hevde at mer tradisjonelle kontrolltiltak, slik som tidsregistrering, adgangskontroll eller lignende, er uforholdsmessige.

 

Det har også betydning for forholdsmessighetsvurderingen om det er snakk om enkeltstående eller vedvarende kontroll. I utgangspunktet anses tiltaket lettere for å være forholdsmessig hvis det er enkeltstående.